Fra skoletaper til hundeekspert
Geir Marring driver Oslo Hundeskole, og er en av Norges kanskje mest kunnskapsrike instruktører.
En mann kommer gående over tunet, han er hjemme. Han har på seg støvler og jakke med et Oslo Hundeskole-merke på. Han går med hendene i bukselommene, og han smiler. I det han kommer frem til oss håndhilser han og introduserer seg selv som Geir Marring. I dag er Geir en kjent mann blant hundefolk, og meget kunnskapsrik, men veien dit har vært lang.
– Jeg var en idiot på skolen, fikk ikke til stort, og falt raskt utenfor. Jeg var det lærerne kalte en taper, forteller han.
Hver dag tuslet han hjem fra skolen, uten å ha forstått lese og skrivekoden. En dag traff han en hund på veien, han koste med den, men for hunden var Geir truende, den gav ham advarsler. Geir skjønte den ikke, og hunden bet. De voksne ville avlive hunden, men det ville ikke Geir, og hundens liv ble spart.
– Jeg forstod hvorfor den bet, den gav meg signaler, men jeg så dem ikke. Jeg lærte mye av det, og etter det ble jeg mye mer interessert i hunders kroppsspråk, forklarer han.
Selv om Geir ikke var noe kløpper på skolen, forstod han raskt at han hadde noen spesielle evner når det kom til dyr. Først familiens kolibri og skilpadde, deretter blandingshunden Bella.
– Jeg er et følelsesmenneske, og det tror jeg er veldig viktig når det kommer til kommunikasjon med dyr. Bare se på forskjellen mellom kvinner og menn, kvinner er ofte mer følsomme, og får dermed bedre kontakt med dyr enn hva menn gjør. Kvinner går ikke inn for å dominere, forklarer han.
Geir kjøpte sin første, egne hund for konfirmasjonspengene.
– Det var en schæfer, sammen begynte vi å trene lydighet, noe som virkelig fikk frem det beste i oss begge, forteller han.
Utviklet sine evner
I dag har Geir verken skrive- eller leseproblemer, og evnen han har med dyr lever han av. Omtrent 10.000 hunder har vært innom Hundeskolen. Gjennom de 18 årene han har drevet skolen har han trent tusenvis av hunder og enda flere eiere.
– Jeg banket på døren til Ås, for jeg ville ikke komme inn på karaktergrunnlag, derfor oppsøkte jeg skolen og forklarte situasjonen. Jeg har også gått flere skoler og kurs innenfor adferd og innlæringsprinsipper, forteller han.
Geir har trent politihunder i blant annet Tyskland, Belgia og Nederland. Han har også trent hunder til filminnspillinger og TV-programmer i USA. I tillegg har han skrevet bok. Skolens taper har virkelig blitt til en vinner på sitt felt.
Solid verktøykasse
Geir forklarer sitt arbeid som instruktør som en stor verktøykasse.
– Først må man bygge seg en kasse, deretter begynne å fylle den med verktøy. I mitt yrke møter jeg mange forskjellige mennesker, og en treningsmetode fungerer ikke på alle hunder og alle eiere. Problemene varierer også, derfor må jeg ha et verktøy som kan reparere enhver situasjon. Jeg blir heller aldri ferdig utlært, og når en verktøykasse er full, bygger jeg meg en ny en, forklarer han.
Hundeholdet blir stadig bedre
Geir har lært mye, og sett mange forskjellige former for hundetrening. Det er ofte store uenigheter om hundetrening, og hva som er den «riktige» metoden.
– Det er så mange meninger om hundetrening, og jeg har truffet mange forskjellige trenere, med mange forskjellige metoder. Det folk ikke helt forstår er at vi blir mer kunnskapsrike med årene, og lærer stadig noe nytt om hunder og trening. Mange omtaler både den ene og den andre treneren som dyremishandler, bare fordi de brukte strømbånd for ti år tiden. Vi må huske at alt har en utvikling, og at de trenerne sikkert har forandret seg i dag, forklarer Geir.
Han forteller også at Norge ligger langt fremme når det kommer til hundehold. De fleste hundeeierne her i landet har et veldig humant forhold til hunden, og behandler den derfor deretter.
– Selvfølgelig er det noen som kanskje burde ha hatt litt hjelp, men reiser man utenlands vil man fort se at de fleste hundene i Norge har det veldig godt, sier Geir.
Det handler om mestringsfølelsen
Geir har for lenge siden funnet nøklen til suksess. Han mener at mestring gir vekst, uansett om man har to eller fire bein.
– Får man frem mestringsfølelsen finnes det nesten ikke grenser for hva som kan oppnåes, forklarer han.
På sin gård utenfor Oslo tar han imot barn med ulike behov. Dette prosjektet er det hans kone, Tanja Solstad Marring, som driver. Geir trener narkomane og fengslesinnsatte, og på de elleve årene han har drevet med det har han ikke hatt ett tilbakefall fra noen av elevene.
– En gang tok jeg med 50 instruktørelever ned til Oslo S, Vi stod og ventet, ingen unntatt meg visste på hva. Helt til det kom en narkoman gående med en løs hund ved siden av seg. Blant folk, støy og en verden med mange fristende lukter valgte denne hunden å følge sin narkomane eier. Rolig, uten et eneste ord fra sin fører. Jeg snudde meg til mine elever og spurte; hvem av dere kan gjøre det samme med deres hund? Ingen rakk opp hånden, forteller han.
Han forklarer at ofte får mennesker som har det vanskelig, eller som er syke, et sterkt bånd til dyr.
– Dyr dømmer ikke, de hjelper en heller til å lære at man kan. Gjennom alle mine år som trener har jeg sett mange eksempler på hvordan en hund kan hjelpe mennesker til et bedre liv gjennom tillit og kjærlighet, sier Geir.
Lykkelig
Geir har forlengst lagt bak seg skolebenkens slit og vanskeligheter.
– Jeg har det kjempebra. I dag bryr jeg meg ikke om hva folk sier om meg. Min jobb er å få frem gleden for hund hos andre, det er det som driver meg, sier Geir.
Hentet fra: https://www.hunden.no/artikkel.html?news.nid=6093&temasider.tid=32