Hunden som pedagogisk verktøy – eller terapeut.

1. Teoretisk ramme:

Mye teori og forskning tilsier at bruk av hund i sosialt arbeid har en positiv effekt på barns sosiale samspill og selvfølelse. Dette er også i tråd med min erfaring de siste mange år i arbeid med både hund og barn. Det gjelder for både barn med normale adferdsmønstre og barn som har behov for tilpasset opplegg for mestring og sosiale ferdigheter.

Da dette er relativt ny forskning, kan det være spennende og dra paralleller til eldre relasjonsteorier om sosial samhandling og forsøkeå se på overføringsverdien til dyr / menneske i dette.

Georg Herbert Mead , regnes som en av sosialpsykologiens grunnleggere. Han lagde en teori han kalte symbolsk interaksjonisme. Med denne teorien forsøker han å vise hvordan menneskets selvoppfatning dannes og forstås ut i fra sosial interaksjon med andre.

I denne teorien er mennesket et aktivt subjekt og et observerende objekt (der det ser seg selv fra utsiden). Han mener menneskets bevissthet oppstår gjennom interaksjon (samspill) med andre mennesker, slik at ”selvet” er et sosialt produkt. Vi observerer ikke oss selv direkte, det er andres reaksjoner på oss vi observerer. Prosessen er også kaldt speilingsteori. Vi speiler oss i andres reaksjon på oss selv. Litt flåsete kan vi si at vi navigerer som flaggermusen: sender ut signaler og avleser responsen for videre forståelse av egen posisjon og navigasjon.

Konsekvensen av denne logikken medfører sårbarhet og avhengighet av andre.

Et aktuelt og tidstypisk eksempel kan være at 30 % av elevene faller ut av videregående skole. Det kan i denne teoretiske rammen forstås at en elevgruppe som presterer under gjennomsnittet, tolker kommunikasjon fra skolen på en rekke negative og selvforsterkende måter:

• De får dårlige karakterer
• De opplever lærerens likegyldighet
• De ser læreren gi dem opp
• De blir gjort til latter og utsatt for ironi
• De blir utskjelt
• De blir samlet i egne grupper
• De opplever at de ikke kommer inn på yrkesskole eller gymnas.
• De vet at arbeidslivet lukker seg for dem.

Satt på spissen, kan man i denne teoretiske rammen hevde at disse elevene settes i en læringssituasjon hvor det er umulig å lære noe. Og elevenes eneste mulighet er å tro at de er dumme og mislykkede. Eller de kan finne miljø som gir positiv respons – ofte med andre lignende problemer på utsiden av det vanlige samfunnet.

2. Overføringsverdien til samhandling dyr og menneske

Mead tok høyde for at denne teorien skulle virke mennesker i mellom. Men jeg syns den kan tilføre oss noen spennende tanker om hvordan vi kan jobbe med hund. Jeg har jobbet i 15 år med Barn og Hund i samarbeid med Oslo Hundeskole. I Folk og Fe, som er mitt selskap, har jeg jobbet med spesialtilpassende opplegg i 10 år, for barn og ungdom med til dels store utfordringer i livet. Hund og andre dyr inngår i mine opplegg – som jeg må kunne si virker godt.

Vi tenker oss at vi gjennom bevisst arbeid bruker hunden i stedet for et annet menneske som verktøy for at barnet skal kunne «speile» seg, eller oppnå en virkningsfull og positiv respons. Ved å la et barn samhandle med en hund, ville det være sannsynlig å tro at barnet kan bruke hundens respons å forme sitt selvbilde..

Hunden har flere positive sider som kan gjøre den eget til denne oppgaven.

Noen av dem er:

• hunder ser oftest hyggelige, søte og ufarlige ut. Noe som gjør at de fleste barn har lyst, altså en motivasjon, for å ”prate” med dem.
• Hunden har ikke noe verbalt språk. Noe som ofte kan senke terskelen for å ta kontakt.
• Dette er en ny type interaksjon som barnet ofte ikke har noen negative førforventninger til.
• Hunder gir ærlige og raske tilbakemeldinger som er lett for barnet å forstå.

Eksempel på en slik situasjon kan være:

Et barn presenteres for en hund, og vanlige sekvenser i møtet kan være:

• Barnet er avventende
• Hunden tar kontakt med barnet.
• Ved kontakt øker hunden ofte energinivået sitt, noe som er lett å tolke som at hunden liker kontakten
• Barnet klapper hunden
• Hunden kvitterer med å logre og bli værende sammen med barnet.

Etter et slikt møte er det selvfølgelig flere forskjellige tolkningsmuligheter for barnet. Men den mest nærliggende vil ofte være at hunden liker dem. Altså kan barnet oppnå en positiv bekreftelse til selvbildet. Hunder har en tendens til å reagere likt i like situasjoner, dvs. at barnet har flere muligheter til å få samme bekreftelsen mange ganger og få forsterket en positiv og oppbyggende opplevelse.

De samspillene som betyr mest i speilingsprosessen, er fra såkalte signifikante andre (nære andre) . Eks. betyr lærerens tilbakemelding mye mer enn en tilfeldig forbipasserende på toget. Dette er viktig å være bevisst på ved bruk av hund i denne sammenhengen, mener jeg. Derfor kaller jeg hunden et pedagogisk verktøy. Det er den som bruker verktøyet som må være med å definere målet. Den som bruker hunden i terapeutisk formål, må være den som tilrettelegger slik at hunden kan få plass som en ”signifikant andre” og sørge for at barnet får gode opplevelser med den. Hunden må ikke bli terapeuten. Det er den naturligvis ikke utrustet til.

3. Viktige ting å være bevisst på.

• Forberedelse og fastsetting av mål

Å jobbe med hund opp mot barn med ulike utfordringer, krever et faglig bevisst forhold til det man gjør. Jeg mener at det er viktig å betrakte hunden som et pedagogisk verktøy og ikke som en behandler. Behandleren skal være den som styrer hele prosessen. Hundens oppgave skal primært være å være en hyggelig hund. Resten ligger på behandleren og mottakeren sitt bord. Hunden bør, og kan aldri, ansvarliggjøres for det som skjer i samspillet mellom den og barnet.

Etter min oppfattning er det et stort sprang mellom det å bruke en hund som miljøskaper og å bruke en hund i terapi. I det øyeblikket hunden trekkes inn i et terapeutisk formål, krever det at det er en fagperson til stede, en som kan styre prosessen.

Eks.

Lise kommer inn til Golden Retrieveren Pontus. Pontus er en lykkelig menneskekjær hund, og han stormer mot Lise når han ser henne. Han hopper opp og slikker henne lykkelig i ansiktet.

To sannsynlige utfall:

1. Lise smiler fra øre til øre og snur seg mot meg og sier; Tanja ser du det, han husker meg! Se så glad han ble for å se meg, han slikker meg til og med.

2. Lise begynner å gråte og løper ut men hun roper; Der kan du se! Ikke engang hunden liker meg, han dyttet meg bort og spyttet på meg.

I dette eksemplet kommer det tydelig fram to helt forskjellige utfall av samme situasjon. Det er her jeg mener det er viktig at behandleren har gjort en jobb i forkant. Både med å definere målet med å møte Pontus, med valg av hund, og med forberedelse av Lise.

Hadde Lise vært forberedt i utfall. 2 på at Pontus var litt vill, han hopper og kan slikke deg i ansiktet, ville hun kanskje fått en helt annen opplevelse. Eller burde kanskje Pontus vært en helt annen, litt mer rolig og forsiktig hund?

• Riktig valg av hund

Riktig valg av hund er viktig. Riktig valg må baseres på situasjon og formål.

Skal du slå ned gjerdestolper, bruker du vanligvis slegge. Skal man legge takpapp, vil slegge være særdeles uanvendelig, og kan med fordel byttes ut med en liten hammer.

Jeg tenker på bruk av hund på samme måte. Når behandleren har definert målet, kan man velge hvilken hund man vil jobbe med. Når vi driver miljøarbeid med barn, er det hele tiden mange glidende grenser for hva vi gjør. Speiling, bygging av mestringsfølelse, sosial kompetanse osv. Det er ikke alltid like lett og si hva som er den mest dominerende delen som slår inn.

Mange av barna vi jobber med er relasjonsskadde barn som bærer på et skjørt selvbilde. Deres sosiale kompetanse er ikke nødvendigvis høy. På grunn av dette kan sosialt samspill med andre framstå som utfordrene.

Ut i fra Meads interaksjonsteori vet vi nå at ”selvet” lages, eller i alle fall påvirkes- ut i fra samspill med andre. Mead tok høyde for at dette samspillet skulle skje mennesker i mellom. Min personlige erfaring er at mennesker har en tendens til raskt å etablere mønstre og forventninger som ofte bidrar til å opprettholde negative samspillsmønstre.

Det vil si at om vi har et barn som har flere dårlige erfaringer i samspill med andre barn eller voksne, vil det raskt bygge seg opp en forventning til at dette er virkeligheten. Barnet vil derfor ofte følge det samme mønstre i kommunikasjonsformen hver gang, noe som gjør at samspillet / interaksjonen med andre ofte vil oppleves som negativt.

Personlig er jeg så overbevist om at hunden og andre dyr kan være nyttige partnere i terapi så vel som i vanlig livsutfoldelse, at jeg har satset alt på å bygge opp en slik ramme for å jobbe både med funksjonsfriske barn og barn med ulike utfordringer. Jeg betrakter hunden som et fantastisk verktøy i terapeutisk arbeid.