Hvilken utdanning har du?
Etter 16 år med leir, er det hvert år mange ungdommer som spør meg hva de trenger av utdanning for å jobbe sånn som meg.
Av: Tanja Solstad Marring
Hver gang jeg får akkurat det spørsmålet, kjenner jeg gleden helt ned i magen. For å stille det spørsmålet, vet jeg de må ha en skikkelig tenning på det å drive med hund. De er ungdommer som lever mye i nuet og erfarer den intense gleden og mestringsopplevelsen det kan være å kunne kommunisere med hund, sin egen spesielle hund.
De har begynt å tenke på framtiden, og de gjør det på den sunneste måten de kan. De begynner å bygge ut i fra det de liker.
Jeg vet at det er sånn, fordi jeg gjorde akkurat det samme. Den dagen vi lærte å skrive S på skolen, overtalte jeg endelig mamma til å dra å se på valp. Den ble med hjem og selv om det er mange år siden, sitter Truska ennå langt inn i hjertet mitt. Den og 1000-vis av flotte felles opplevelser ble starten.
– Da var jeg 7 år.
Alle opplevelsene var ikke bare rosenrøde, det var flere som endte med både små bitemerker og skrubbsår, men likevel erfaringer som var med å bringe meg videre. De aller sterkeste øyeblikkene, var gleden over å oppleve Truskas lykke over min tilstedeværelse hver gang jeg kom hjem. En som helt ubetinget ønsket å være i flokk med meg, som uten videre godtok å være med i stallen, følge meg til skolen og få både glede og sorg i pelsen.
I sterk kontrast til all gleden, var dagen da Truska var blitt en gammel dame og hadde nådd slutten av livet. Jeg var knust. Jeg var 19 år og visste at det var mitt ansvar å ta vare på henne. Hun var blitt syk og kunne ikke bli frisk igjen. Det var vår og alt var lysegrønt. Vår siste fellestid ble i skogen i Sørkedalen. Det var en sterk opplevelse. Og allerede samme dagen visste jeg at det eneste som kunne hjelpe, var å fylle det enorme hullet hun etterlot seg med en ny valp. 3 uker senere ble Lapphunden Gaissa med «blødende hjerte» hentet på Vinstra.
– Det hjalp.
Jeg er helt sikker på at jeg nå, 20 år senere, ikke driver Barn & Hund kun pga. utdanningen jeg har som barnevernspedagog. Kanskje det er omvendt? Jeg driver det pga alle de små valgene jeg har tatt hele livet. Jeg driver dette fordi jeg hadde foreldre som forstod verdien av å møte meg på min interesse for dyr, og som turte å gi meg ansvar og støttet meg i mine valg. Jeg gjorde selv valg, som å velge bort russetiden til fordel for hundetrening. Som å bruke uendelige treningstimer med hunden Ducha, som alle mente var en ubrukelig hund i lydighet. Kanskje hun var det også, men vi kom nå til eliteklassen og hun lærte meg utrolig mye. Jeg gjorde valg i å oppsøke de som så ut til å kunne noe og ville lære meg noe. Jeg fikk både kjeft og ros…. MEN jeg lærte.
Jeg tror ingen som ikke har opplevd det selv, forstår hvor flott det å dele felleskap og oppvekst med hund kan være. Og for meg hvor mange muligheter og erfaringer det ga. Derfor kjenner jeg denne intense gleden når en ungdom stiller spørsmålet” Hvilken utdanning har du?”. Da vet jeg at jeg har en sånn ungdom foran meg som vil noe, som kjenner på denne følelsen jeg selv gjorde og fortsatt gjør. Jeg blir så glad. Og jeg føler meg privilegert som har muligheten hver sommer til å gi så mange ungdommer disse innspillene.
Del gjerne din historie i kommentarfeltet under eller på våre facebooksider!